I norden bruker man det tyske systemet for genkoder hos kanin, det engelske som brukes internasjonalt kan finnes her. Hvert gen har sin egen bokstav og kan være store eller små, noe som beskriver om genet er dominant eller vikende. Det er de små bokstavene som bestemmer kaninens farge, men kun i dobbel oppsettning f.eks. aa, bb, cc osv. Her kommer en beskrivelse av de forskjellige fargegenene og hvilke funksjoner dem har:
Dette genet bestemmer om kaninen er farget eller albino. A betyr at kaninen er farget, mens aa tar bort alle pigmenter og kaninen blir hvit med røde øyne (albino). aa bestemmer over alle de andre genparene, og en kanin med aa vil alltid være hvit r.ø. En albino kanin kan derfor skjule mange farger i genene.
| Mutasjoner på A-genet: Fra mest dominant til mest recessivt |
|
| A | Full pigmentering, kaniner er farget. |
| achi | Chinchilla genet fjerner det gule pigmentet og etterlater feltene som hvitaktig. |
| am | Zobel genet bleker ned fargen ved å fjerne gule pigmenter og halvere de mørke pigmentene. Fargen blir da sjattert, svarte toner blir brunaktige, og øynene får rubinskjær. |
| an | Russer genet fjerner all farge fra kroppen, men etterlater farge på ytterpunktene (nese, ører, ben og hale). Øynene er røde. |
| aa | Ingen pigmentering, kaninen blir hvit rødøyd (albino). |
Dette genet bestemmer mengden svart/mørkt pigment på hårene. B gir normal pigmentering, mens b fjerner mesteparten eller alt av de mørke pigmentene og tillater de underliggende gule eller hvite pigmentene å synes.
| Mutasjoner på B-genet: Fra mest dominant til mest recessivt |
|
| Be | Jerngrå genet produserer en overflod av mørkt pigment og dekker mellomfargen på viltfargens hårsoner samt fyller opp de normalt lyse viltsonene med farge. Kun de lysere hårtuppene synes, og gir kaninen en "ticking" i fargen. Finnes dette genet i dobbel oppsettning BeBe vil hele hårstrået dekkes og vi får en svart kanin. |
| B | Normal pigmentering. |
| bj | Japaner genet fører til at svart og gult blir arrangert i helfargede felter, i stedet for svart-gult-svart belter på hårstråene. Selvom japanergenet oppføres som recessivt for B er det flere tilfeller hvor dette slår igjennom å gir skyggetegninger på viltfargede. |
| bb | Gul, genet fjerner de mørke pigmentene. |
Dette genet gir svart pigmentering, mens c bleker ned til brunt og kaninen får rubinskjær i øynene.
| Mutasjoner på C-genet: Fra mest dominant til mest recessivt |
|
| C | Full pigmentering, kaninen har svart pigment. |
| cc | Brungenet gjør svart pigment om til brunt. |
Dette genet gir full farge og brune øyne, dd genet utvanner fargen og gir gråblå øyne.
| Mutasjoner på D-genet Fra mest dominant til mest recessivt |
|
| D | Full pigmentering. |
| dd | Det svarte pigmentet utvannes og gir blå farge. |
Dette genet bestemmer hvordan pigmenteringen på hårstråene arrangeres og hvordan disse vises, men ikke fargen på kaninen. G gir en viltfarget kanin hvor hårstråene er inndelt i fargebelter, mens gg dekker hele hårstrået med farge og kaninen blir ensfarget.
| Mutasjoner på G-genet Fra mest dominant til mest recessivt |
|
| G | Viltfarget. Hårstråene er delt inn i tre til fem belter, og kaninen får lysere viltsoner (rundt øynene, i nesebor, i ører, magens og halens underside osv.) |
| go | Otter. Kroppens farge er ensfarget, men har i tillegg de normale viltsonene. |
| gg | Ensfarget. Kaninen er solid farget. |
| K | Broket. Dette genet er ufullstendig dominant og fører til hvite felter. Det etterlates derfor fargede områder som kan fremstå som flekker (dalmatiner), kappe- og schecketegning alt etter hvordan genet avles på. En normalt tegnet kanin har genkode Kk, men forekommer dette genet dobbelt (KK) blir kaninen hovedsaklig hvit, og kalles en hvitschecke. |
| kk | Ingen tegning. |
| s1s2 s3 | Hollendergen. |
| xx | Hvit blåøyd. Kroppens farge blir hvit og øynene blå. Skjuler annen farge som en albino. Bærere av hvit b.ø. (Xx) kan vise hollenderlignende avtegn, som kalles wienertegning. |
| W | Normal båndbredde på viltfargens gule og hvite hårstråbelter. |
| ww | Dobbel båndbredde av det gule og hvite på viltfargens belter. Sammen med gulforsterkningsgenet gir dette en mer intensiv rødfarge og bunnfarge på magen. |
| y1y2 y3 | Rødforsterkning. De gule pigmentene forsterkes og gir en mer intens farge. |
| p1p2p3 | Sølv gen. Produserer hvite og hvittuppede hår som fordels jevnt i pelsen. |