Rødforsterkningsgenet er et gen som forsterker det gule pigmentet og gjør fargen kraftigere. Det påvirker alle farger som har synlig gult pigment. De gule beltene hos en viltgrå blir rødere og en viltgul kanin kan bli helt rød. Rødforsterkningen kan også farge inn de hvite viltsonene, som man ser hos tanfargede kaniner med flammende rød underside.
|
 Otter med rødforsterkning = Tan |
|
Også farger med gener som normalt fjerner gult pigment som chinchilla og siameser kan ha noe synlig rødforsterkning. Ensfarger som helt mangler gult pigment (som svart, blå, brun og ekorn) vil skjule rødforsterkning, men det kan gi utslag i et rustpreg på fargen.
Arv
I motsetning til gener som er "enten eller", skyldes rødforsterkning modifiserende gener som virker sammen og blir kraftige jo flere de er, såkalte polygener. I det tyske genetiske systemet angis rødforsterkning med bokstavene y1y2 y3 etter hvor rødforsterket fargen er. Så enkelt fungerer det ikke i praksis, ettersom det er mange flere gener med i bildet. I det engelske systemet beskrives en rødforsterket farge kun "+ rødforsterkning (rufus)" uten å angi hvor rødforsterket den er.
Polygener arves slik at avkommene kan arve varierende mengde gener fra foreldrene. Parrer man to halvrøde kaniner vil noen av ungene kunne få mindre rødforsterkning enn foreldrene, mens andre kan bli rødere. Parrer man en kanin uten rødforsterkning med en kraftig rødforsterket kanin vil ungene bli en mellomting, med variasjoner i intensitet. Det er dog en grense for hvor rød en kanin kan bli, og parrer man to kaniner som er mettet med rødforsterkning vil ungene iblant kunne få svakere rødfarge enn foreldrene.
Hvordan rødforsterkningen fremtrer avhenger av de modifiserende genene, som kan styres via selektiv avl. Hos viltrøde er hele kaninen rødforsterket, også de normalt hvite viltsonene, men dem er normalt blekere enn kroppsfargen. Hos tanfargede er det omvendt, viltsonene er kraftig rødforsterket. Hos castor rex derimot, er det bare kroppsfargen som er rødforsterket mens mage og viltsoner er rent hvite. I Storbritannia finnes det en farge på hollender som kalles "brown gray" hvor buken er mer rødforsterket enn oversiden.
|
Wideband og rødforsterkning
Disse genene går gjerne hånd i hånd, og mange mener disse to genene er nært knyttet. Wideband dobler bredden på hårstråenes mellomfarge, og trekker fargen på buken helt ned mot hårbunnen. Les mer om wideband her. Sammen med rødforsterkning gir dette en kraftigere rødfarge, og en helt rød buk uten mørk bunnfarge. Mange kaniner med wideband har også mer eller mindre rødforsterkning, og disse nedarves ofte sammen. Avkommene kan arve bare wideband eller rødforsterkning, men i flesteparten av tilfellene vil begge deler nedarves hvis det finnes hos foreldrene.