Informasjonshefte utgitt av Norges Kaninavlsforbund.

Nye medlemmer er ofte usikre på hva dette med kaninutstilling egentlig er for noe. - For at kaninen skal kunne delta på utstilling må den være øremerket og så innmeldes til arrangøren innen en oppgitt dato, på NKFs godkjente innmeldingsblankett. Videre må en følge arrangørens instrukser: når kaninene skal innleveres (som oftest fredag kveld) og at den skal settes i riktig bur. Så er det bedømmelse dagen etter, og søndag avsluttes som oftest med premieutdeling og så kan kaninene tas ut av bura. Til slutt nedrigging av bur og rydding av lokalet, og så kan vi kjøre hjem med kaninene. - Her kommer litt om utstilling:

Norges Kaninavlsforbund ble stiftet i 1897, med ett av formålene, og noe av det vesentlige; å ivareta de forskjellige kaninraser. Norske husdyr har gjennom århundreder fått satt opp standardkriterier om hvordan idealet skal være. Likeså har vi dette på kaniner. Fra starten og frem til 1950 arbeidet vi med dette selvstendig, men fra den tid og nå, er dette et nordisk samarbeid; Danmark, Sverige og Norge. Vi utveksler også erfaringer om avl og oppdrett med andre europeiske land, slik at vi er godt orientert om hva som skjer "ute".

I norden bedømmes kaniner etter felles Nordisk Kaninstandard. Hvert land utdanner sine egne dommere, men som hvert år kommer sammen til felles møter, for å diskutere, eller ta nye slutninger i forbinnelse med bedømming av rasekaniner. Nordisk Kaninstandard, utgitt i 1999, beskriver 58 raser, men flere av disse finnes (eller rettere sagt de er godkjent) i flere farger og tegningsvarianter. Så egentlig er det mulig å bedømme ca. 700 forskjellige kaninvarianter. Men på en stor norsk utstilling er det mulig å finne ca. 50-70 varianter. Vi forstår da at en kanindommer har litt av hvert å holde rede på.

Kaninrasene deles inn i 6 grupper: Kjemperaser, Store raser, Raser med avvikende pelsstruktur, Mellomstore raser, Små raser og Dvergraser. Belgisk kjempe er vår største rase, med vekt over 7 kg. Dvergrasen Hermelin er på 1 kg. Vi har rasen Rex, som har kort pels og Angora med lang pels, og lange hengeører; Fransk vedder/Engelsk vedder.

Farge og tegning er det primære for de fleste raser og det den "vanlige mann i gata" best kan se som den største forskjell. Men dette med farge og tegning er igjen avlerens problem og særlig i de raser hvor en idealtegning ikke kan renavles, f.eks. schecke-tegning. Det vil si at selv ved sammenparring av foreldre med lik tegning, er det gjerne bare halvdelen av ungene, som mer eller mindre oppnår idealtegningen. Men dette er også spenningen.

Hver rase blir bedømt etter en poengskala. Følgende 6 punkter på alle skalaer er felles for samtlige kaninraser:

• Vekt (alle raser har fått tildelt en vektskala)
• Rasepreg og presentasjon
• Kroppsform
• Pelsens tetthet
• Pelsens kvalitet
• Kondisjon og pleie

Det vi nå har nevnt er noe av kaninavlerens oppgave og det som gir avleren en spesiell interesse: Å avle frem sine egne kaniner. Så tas kaninene med på utstilling og bedømmes, hvor det bekreftes hvordan de er i forhold til det oppsatte idealet i kaninstandarden.

Lokale foreninger landet rundt arrangerer utstillinger. 30 foreninger er tilsluttet Norges Kaninavlsforbund, og spesialklubber finnes også for noen raser, samt for kaninhopperne. Totalt gir dette en medlemsmengde på ca. 1250. To ganger i året arrangeres Landsutstilling (LU). Om høsten for ungdyr og vinteren for voksne kaniner over 6 mnd. Da samles mange kaninoppdrettere for å kjempe om pokaler og "heder og ære". Men dette gir også alle kaninavlere mulighet til å bli kjent med, og å treffe andre med samme interesse. Her får de da følgelig også anledning til å utveksle erfaringer, samt å tilegne seg mer lærdom om kaninholdet.

Rasene utvikles videre med kjøp og salg, dermed ny blodfornyelse til kaninbesetningen. Meningen er jo hele tiden (og som nevnt) å avle seg frem til den beskrevne idealkanin.