Drektigheten

En kanin går i de aller fleste tilfeller drektig i 31 dager, men pluss/minus et par dager er ikke uvanlig. Under drektigheten bør hunnen stresses minst mulig, så man bør la være å løfte kaninen og annet som kan stresse hunn f.eks. andre dyr og fremmede. Vann må være tilgjengelig hele tiden og ellers kan man fôre normalt. Det er ikke noe behov for å øke kraftfôrmengden under drektigheten, men fôringsrutiner varierer fra oppdretter til oppdretter.

Noen hunner begynner å bygge rede av høy rett etter parring, mens de fleste venter til noen dager før eller rett før fødselen. 5-7 dager før fødsel bør man sette inn en redekasse. Å bruke redekasse har mange fordeler, blant annet at det gir hunnen et naturlig miljø å føde ungene i, det kan lette kontroll av ungene, ungene skjermes og de holder seg vanligvis lenger i redet. Det finnes mange varianter av redekasse, fra de med bunn og tak som kan tas ut til et enkelt hjørne laget av to plankebiter.

Det lønner seg ikke å sette inn redekassen for tidlig, ettersom mange hunner oppfatter den som et toalett i stedet for et egnet sted å føde barn. Setter man inn kassen i løpet av den siste uken i drektigheten er det ikke uvanlig at instinktet slår inn øyeblikkelig og hunnen begynner å samle inn strø til redet. De færreste hunner napper av seg pels før de er kun et par døgn unna fødsel, og vanligst venter de til rett før fødsel med å fôre redet med pels.

Samtidig som man setter inn redekasse må man sørge for at hunnen har nok av redemateriale. Dette kan være vanlig høy eller halm. Når hunnen begynner å bygge rede samler hunn materialet i munnen og lager en fin haug. Til slutt fôrer hun redet med pels som hun napper fra buken og sidene. - Og det er som oftest ikke snakk om små mengder pels. Noen hunner ser ut som ribbede kyllinger etterpå, mens det ligger en "hel kanin" i redet. Ulla sørger for å holde ungene gode og varme, samtidig som pattene blir lettere tilgjengelige.

Skinndrektighet og drektighetstegn

Noen ganger blir hunnene skinndrektige selvom parringen var vellykket. Det sikreste tegnet på at hunnen er skinndrektig er at hun napper seg rundt den 17. dagen etter parring. Dette fordi hunner ved innbilt drektighet går kun i 17 dager før de "føder". Hunnen blir brunstig igjen 2-3 dager etter dette, og kan parres igjen da. Det finnes unntak hvor drektige hunner kan nappe av seg litt pels så tidlig, men det hører til sjeldenhetene.

Andre ganger viser hunnen ingen tegn til at hun ikke er gravid, og det er heller ikke lett å se tegn på at hun er gravid. Som regel må man bare vente tålmodig hele drektighetsperioden, og noen ganger bare for å finne ut at hunnen ikke var drektig.. Da får man bare prøve på nytt ved neste brunst.

Erfarne oppdrettere kan noen ganger kjenne på magen om hunnen er "tom", eller er med barn, noen kan også si hvor mange. Det er også forskjell mellom rasene, en rex for eksempel, som har en kort og ettersittende pels kan være lett å se er drektige 2 uker etter parring.

Fødselen

På den forventede fødselsdagen er det viktig å gi hunnen ro, og sørge for at hun har alt hun trenger av vann og redemateriale. Ser man hunnen begynner å stresse litt og nappe seg tar det som regel ikke mange timene før det ligger unger i redekassen. Man bør la hunnen få føde i fred og ro, så hold bare et forsiktig øye med henne med en times mellomrom når du tror hun nærmer seg. Når ungene har kommet er det viktig å sjekke redet for å se om alt er
i orden og fjerne evnt. døde eller syke unger. Lar man disse ligge å råtne risikere man både helsen til de andre ungene og at moren avstøter dem.

Det kan lønne seg å ta ut hunnen før man sjekker redet. Noen hunner kan være litt stressede og uvillige til å la seg løftes opp etter fødselen, men hunnen bør også sjekkes for å se om hun er i fin form og at ingen unger sitter fast. Gi henne gjerne en godbit som belønning og for å holde henne opptatt mens du sjekker redet. Det er ikke farlig for ungene at du rører dem, sjansene er små for at hunnen skal reagere på lukt. Men pass på at du ikke akkurat for eksempel har klappet en hund eller katt før du tar på dem.

Har man en tett redekasse er det praktisk å kunne løfte ut hele redet for å lettvint kunne sjekke ungene. Nyfødte unger skal være livlige, varme og ha gode runde mager. Svakelige unger bør vurderes avlivet, ettersom det ofte ender i en langsom sultedød hvis den ikke kan konkurrere med de friske søsknene sine. Noen ganger finner man kalde unger utenfor redet. Er de i live vil man som regel med hell kunne få i varmen i disse igjen ved å legge dem tilbake i det lune redet. Når alt er sjekket setter man redekassen og moren på plass igjen og lar de få fred igjen.

Mange er bekymret fordi de tror kaninmoren ikke tar vare på ungene sine. Det er som regel ingen grunn til bekymring ettersom de fleste kaniner er ypperlige mødre. Det er normalt at hunnen bare dier ungene sine 1-2 ganger om dagen. Dette er et instinkt fra villkaninene for å hindre at kaninmoren legger i fra seg mye lukt i redet slik at rovdyr finner det. Ungene kan sjekke hver - til hver tredje dag. Man ser lett om ungene moren dier ungene ved at huden er stram og magen er god og rund.

Er alle ungene rynkete og slappe i huden tyder det på at de ikke får i seg nok næring. Dette skjer sjeldent, men tyder på at moren har mistet melken eller at hun av andre årsaker ikke tar seg av ungene. Finner man en slik unge i et ellers friskt kull er ungen mest sannsynlig syk og vil dø etter få dager hvis den ikke får i seg næring. Man kan prøve å tillegsfôre slike puslinger, men utfallet er ofte ikke heldig. Til tilleggsfôring kan man bruke Vikingmelk som gis et par ganger om dagen (1-2 ml) med plastsprøyte eller pipette. Man kan også prøve å legge hunnen på ryggen for å la ungen die ekstra, men noen hunner er uvillige til dette og slipper ikke melk.

Antall unger og overflytting

Noen hunner får mange unger, men av de 10 pattene en kanin har er kun 8 funksjonelle. Derfor er det vanskelig for en kaninmor å føde opp et kull på 10-12, men det er også stor variasjon mellom rasene. Noen raser som f.eks. Hvit land er kjent for stor fruktbarhet og gode morsegenskaper. Disse kan derfor fint klare 10 unger, mens mindre raser som f.eks. dvergvedder kan ha problemer med over 6 unger. En pekepinn over hva som er vanlig antall unger hos de forskjellige rasene kan man se ut ifra det som står i Nordisk Kaninstandard om utstillingsklassen "Hunn med unger". For full score under punktet antall unger må følgende raser stilles med minimum:

Når man driver oppdrett lønner det seg å ha flere hunner parret opp samtidig. Er det en hunn som får få unger og en annen som får mange, kan man flytte over noen unger så kullene blir jevnere i antall. Ved overflytting bør det ikke vær mer enn 3 dagers aldersforskjell på ungene. I vill tilstand fødes kaninungene i huler langt under jorden, så kaninmødre har ikke noe særlig instinkt for å skille sine egne nyfødte unger fra andres. Derfor er det liten risiko for at hunnen vil frastøte fosterungene, men for sikkerhetsskyld bør man legge inn unger frie for fremmed pels og ikke slippe moren til ungene før det går en halvtime.

Er ungene av samme rase og fargevariant må man merke ungene man flytter over, det er viktig å holde styr på hvor de stammer fra. Man kan merke de ved å dyppe en nål i tatoveringsblekk og stikke i øret. Dette blir da en liten flekk som følger kaninen resten av livet. Har man ingen mulighet til å flytte over unger fra store kull, har man valget med å avlive de svakeste ungene eller la kaninmoren ta jobben.