Kjønnsmodning

Hannkaniner kan være befruktningsdyktige allerede fra 12 uker alderen, mens hunnkaniner som regel er noe senere. Allikevel er det ikke forsvarlig å bruke så unge dyr i avl, da det hindrer en optimal utvikling og helse.

Man bør se ann den enkelte kaninen ettersom de utvikler seg forskjellig, det viktigste er at den er både fysisk og psykisk klar til å brukes i avl. En hann som ikke er moden nok kan bli skremt av en brunstig hunn og ikke klare oppgaven. Uansett rase bør hunner som skal brukes i avl, ha et kull før de er 1-2 år. Grunnen til dette er flere; de blir mindre fruktbare og bekkenet til kaninen blir stivere, noe som kan føre til alvorlige problemer under fødselen.

Brunst

En hunnkanin kommer i brunst ca. hver 14.-20. dag. Brunstperioden varierer fra 14-21 dager, og hunnen er i høybrunst 1-2 dager midt i syklusen. Allikevel er det kun et par dager i måneden hvor kaninhunnene er absolutt uvillige til å la seg parre. Tegn på brunst er at kjønnsåpningen hovner opp og blir rødere, hunnen kan bli mer irritabel og rote i burstrøet. Kun ett til to døgn etter en fødsel, kan noen hunnkaniner være villige til å parre seg igjen. Som regel er de i brunst 17 dager etter fødselen, så etter ca. 35 dager og igjen 2-3 dager etter ungene er fravvent.

Hunner oppfører seg veldig forskjellige under brunsten. Enkelte virker brunstige hele tiden og er parringsvillige når som helst, mens andre igjen verken er villige eller viser særlige tegn på brunst. Noen hunner kan bli utrolig gretne når de er brunstige, og er klar til å angripe alt som kommer innenfor deres territorie. Dette er den viktigste grunnen til at hanner ofte egner seg bedre som kjælekaniner, fordi de er mer jevne i gemyttet. Hos kaniner er det selve parringen som fremkaller eggløsningen, så når i brunsten man parrer spiller ingen rolle.

Parring

Ved parring skal hunnen alltid settes inn til hannen. Gjør man det andre veien kan man risikere at hunnen angriper hannen ettersom de er mer territorielle. Hunner derimot er alltid velkommen hos hannene. Hunnene kan med fordel settes med baken først inn i hannens bur. Som regel vil hunnen ta seg et par runder rundt i buret først, gjerne med hannen ivrig etter. Etter kort tid vil en brunstig hunn legge seg ned og la hannen parre seg. "Klar, ferdig, ferdig" er et utrykk som passer godt for å beskrive en kaninparring. Har hannen kommet ordentlig til tar det bare et par sekunders parring før han faller av hunnen med et grynt.

Hvordan hannen oppfører seg ved en vellykket parring kan variere, men det er alltid lett gjenkjennelig. Hvis hannen rir på hunnen mer enn noen få sekunder kan man dytte han bort litt, for da har han ikke kommet til. Overivrige hanner har også en tendens til å hoppe på hunnen i feil ende, dette er jo ingen vits, så man må hjelpe til å få hannen i riktig retning (det er dessuten en risikabel posisjon for hannens edle deler).

Hunner som skal parres for første gang, kan være veldig uvillige uansett hvor brunstige de er. Det finnes noen triks for hunner som ikke vil parre eller hunner som ikke er særlig brunstige:

• Sett hunnen og hannen ved siden av hverandre hvis man har bur med høyhekk som skille. Hunnkaniner som kommer på utstilling med masse nye lukter og "kjekke" hanner blir som regel brunstige på timen, derfor bruker mange oppdrettere å ta med seg uvillige hunner på utstilling.
• Bytt bur. Sett hannen i hunnens bur og omvendt 1 dag eller 2, slik at de lukter hverandre.
• Noen hunner vil løpe fra hannen eller være sinte på hannen, selvom de er høybrunstige. Har man prøvd alt annet, er det ingen annen mulighet enn å holde hunnen forsiktig ved hodet, slik at hun ikke har mulighet til å bite hannen. Da går som regel parringen lett.

Fortsetter hunnen å løpe vekk fra hannen, og gjemmer seg i en krok, bør man ta ut hunnen og prøve igjen dagen etter og frem til det skjer en parring. Hvis hunnen er brunstig og det blir en vellykket parring, pleier vi å la de gå sammen (under oppsikt) til de har parret to-tre ganger for å være på den "sikre" siden. Er man usikker på om parringen var vellykket kan man prøve igjen de neste dagene. Enkelte testparrer hunnen et par uker etter første parring, men dette er ingen sikker metode. Noen hunner kan være parringsvillige hele drektigheten, mens skinndrektige hunner nekter å la seg parre. Man får derfor heller være tålmodig å vente de lange dagene frem til fødselen, i stedet for å stresse hunnen med testparringer.