Problemer i forbindelse med parring og drektighet

Uvillige hunner - Noen ganger kan det være vanskelig å få hunnene brunstige og parringsvillige. Årstiden kan være et problem, kaniner kommer lettere i brunst i sommerhalvåret. Skal man avle om vinteren er det lettere om kaninene står temperert og lyst. Det finnes mange tips for å få en hunn brunstig; varme, lys, mye grønt- og trivselsfôr (særlig kruspersille) og å bytte bur på hannen og hunnen i et par dager.

Skinndrektighet - Et problem som ikke er uvanlig. Hunner kan bli skinndrektige uten å engang vært i nærheten av en hann. Hunner som står sammen kan bli skinndrektige hvis de rir på hverandre, og andre ganger holder det med lukten av en hannkanin. En hunn som parres men ikke tar seg blir ofte skinndrektig. Har hunnen nappet av seg pels rundt 17 dager etter parring er hun antagelivs ikke drektig. Skinndrektige hunner "føder" rundt 17. dagen. Hunnen blir brunstig 2-3 dager etter dette og kan parres på nytt igjen.

Sterilitet - Det kan være flere grunner til at hunnen ikke blir drektig selvom parringene er vellykkede. Årstiden kan spille inn her også, og hunner er ofte mer fruktbare i sommerhalvåret. Overvektige hunner kan ha problemer med å bli drektige, og her kan reduksjon av kraftfôr og litt trim hjelpe. Andre ganger er kaninene rett og slett sterile av medisinske grunner og man får ikke gjort noe med det. Oftest er det hunnene som er sterile, men man bør prøve å parre henne med en annen hann og sjekke om det er hannen som er steril før man "avkasserer" hunnen.

Problemer i forbindelse med fødsel

Kalde unger utenfor redet - Noe man ofte kan komme utfor er å finne nyfødte unger utenfor redet. Dette skjer særlig hos førstegangsfødende. Kanskje fordi hunnen blir utålmodig og hopper ut av redet før de siste ungene har kommet. Oppdager man dette like etter fødsel kan man bare legge ungen tilbake i redet. Virker ungen iskald og livløs bør man ikke gi den opp med en gang. Det finnes mange tilfeller der slike unger kvikner til så fort de får opp kroppstemperaturen. Varm ungen ved å holde den inntill huden eller lignende, og hvis den begynner å røre seg og få igjen varmen kan man legge den tilbake sammen med søsknene.

Svakelige og syke unger - Når man driver med oppdrett er det ikke til å unngå at man før eller senere finner unger som er svakelig og syke. Naturens gang sørger for at disse ikke blir gamle, men syke og deformerte unger bør avlives med en gang så de ikke pines ihjel. Hos dvergrasene som dverghare og hermelin kommer det iblant noe som kalles dobbeltdverger. Disse har arvet dobbelt dverggen og er ikke livsdyktige. De er som regel bittesmå og har et stort hode med unaturlig fasong. Man bør avlive disse med en gang ettersom de aldri blir mer enn noen dager gamle. Puslinger som er friske, men mye mindre enn søsknene kan eventuelt tilleggsfôres med Vikingmelk. Da kan man gi 1-2 ml et par ganger i døgnet med plastsprøyte eller pipette. Man kan også prøve å legge kaninmoren på ryggen i fanget og la ungen die ekstra, men mange hunner er uvillige og slipper ikke melken.

Hunnen bygger ikke rede - Iblant bygger ikke hunnen rede og kan føde ungene rundt i buret. Dette skjer hovedsaklig med førstegangsfødende. Da må man hjelpe til med å bygge et rede ved å samle en haug med redemateriale og nappe av pels. Det kan være vanskelig å nappa av hunnen pels, men man bør hovedsaklig konsentrere seg om magen slik at pattene blir lettere tilgjengelig for ungene. Det er smart å ta vare på ren redeull fra tidligere kull til å bruke i slike situasjoner.

Sårede og oppspiste unger - En sjelden gang kan man finne skadede og halvspiste unger spredt rundt i buret. Det kan være flere grunner til dette, som stress, hormonforstyrrelser og væskemangel. I en engelsk artikkel var det noen teorier om hvorfor de nyfødte kaninunger er skadet:

• Mangler ører og hale - Stressede mødre kan faktisk vaske ungene sine så hardt, at de mister halen eller et øre eller to. Det finnes tilfeller av dette hos hund og katt også.
• Sår ved hode - Det er observert tilfeller der hunnen har hatt problemer med å føde ungene, og faktisk har prøvd å hjelpe ungene ut med tennene. Det sier seg selv at dette ikke blir særlig vellykket da kaniner har skarpe fortenner.
• Oppspist mage - Kaniner, som de fleste andre pattedyr, kutter navlestrengen til ungene med tennene. Forvirrede mødre kan være litt uforsiktige og bite av navlestrengen for langt nede, og lage kjøttsår i magen på ungen.

Les mer under sykdommer.