Redekasse fungerer som erstatning for villkaninens hule og gir et naturlig miljø for hunn og unger. Det finnes mange løsninger på redekasser, men den vanligste er redekasser med tak og bunn. Redekassene bør ikke være for store, men akkurat store nok til at hunnen får plass og høye nok så hunnen kan stå å die ungene.

På langsiden lager man et hull for inngang. Denne bør være stor nok for at hunnen kommer seg lett inn, og kanten bør være minst 10 cm opp for å hindre at ungene "faller" ut eller at de henger på moren ut etter amming. For å lette kontrollen av ungene bør taket kunne tas av. Man kan også sette håndtak på siden av kassene så man greit kan løfte den full av unger. Her er et eksempel på redekassene vi bruker:

Denne er laget av tynne treplater, og platen på toppen er delt i to og hengslet slik at man lett kan sjekke ungene (lokket åpnes i bakkant, ettersom hunnene som regel legger ungene bakerst i kassene).