Kaninen er i naturen et ettertraktet byttedyr, og har måttet utvikle skarpe sanser for å kunne overleve. Selv om våre tamkaniner sjeldent har noe å frykte er de fortsatt årvåkne skapninger som kan reagere umiddelbart på en ukjent bevegelse, lyd eller lukt. Som kanineier kan det være lurt å vite litt om hvordan sansene til kaninene virker.

Syn

Kaninens sanser er tilpasset rollen som byttedyr. Øynene er plassert på siden av hodet for best mulig synsradius, slik at den raskt kan oppdage rovdyr. Synsfeltet til en kanin er på nesten 360 grader, med kun en blindsone rett fremfor nesen. Til sammenligning har mennesker (og andre rovdyr) øynene plassert tettere sammen foran på hodet og har et synsfelt på 180 grader. Kaninens øyne er plassert høyt og et godt stykke ut fra hodeskallen, noe som gjør at den også kan se oppover og oppdage farer fra enhver vinkel uten å røre på hodet.

Dybdesynet hjelper oss å vurdere hvor langt unna ting er. Når begge øynene registrerer samme bilde fra forskjellige vinkler omdanner hjernen denne informasjonen og skaper et tredimensjonalt bilde. På grunn av øynenes plassering hos kaninen, er det kun et lite felt rett foran den som oppfattes av begge øyne. Dette gir kaninen et begrenset dybdesyn hvor bare 30 % av synsfeltet har dybdesyn, og 10 % av dette er blindsonen.

Det er vanskelig å vurdere hvor godt en kanin kan fokusere på avstand, men muskelen i øyet som brukes til å fokusere med er relativt svak hos kaniner. Man kan derfor anta at synsskarpheten på nært hold er dårlig, mens ting på avstand blir skarpere.

Kaniner har et begrenset fargesyn. Forsøk har vist at kaniner mest sannsynlig er protanopiske (rødblinde). Det vil si at de kan skille mellom blått og grønt, men ikke rødt fra svart. Illustrasjonen til venstre nedenfor viser hva en person med normalt fargesyn ser. Til høyre vises fargene slik en person med protanopisk fargeblindhet ser dem.

Normalt fargesyn		Protanopisk fargeblindhet

Ettersom kaniner er skumringsaktive dyr, er synet tilpasset deretter. Kaniner ser omtrent like godt i dempet lys som på dagtid, men har dårlig nattesyn. Generelt sett er kaninens syn uskarpt og de mangler evnen til å se detaljer på samme måte som oss mennesker. Derfor kan kaninene ofte bli redde hvis eierne plutselig forandrer "form" ved å ha på seg en stor jakke eller bære noe, slik at kaninen ikke kjenner dem igjen.

Hørsel

Kaninens ører kan beveges uavhengig av hverandre i alle retninger, og plukke opp to forskjellige lyder på samme tid. Hørselen er sylskarp, og kan umiddelbart plukke opp svake lyder på lang avstand og identifisere hvor den kommer fra og hva det er. Fordi kaniner er så sensitive til lyder er det viktig å ta hensyn, særlig til kaniner som er nervøse av seg.

Store, opprettstående ører registrerer lydbølger bedre enn små ører. Så en Belgisk kjempe med sine parabolører vil høre bedre enn for eksempel en hermelin med korte ører og liten flate. Av samme grunn vil veddere som har hengeører høre dårligere enn kaniner med opprettstående ører.

Smak

Akkurat som mennesker kan kaninen skille mellom surt, søtt, bitter og sal. En evne som villkaninene bruker for å skille de forskjellige spiselige plantene fra de giftige. Kaniner har rundt 17 000 smaksløker som befinner seg på tungen og i svelget. De har dermed en bedre utviklet smak enn mennesker, som har rundt 10 000 smaksløker.

Lukt

Luktesansen til kaninen består av mer enn 100 millioner lukteceller (til sammenligning har mennesker rundt 5-10 millioner og hunder over 200 millioner lukteceller). Kaninen beveger nesen opp og ned for å kunne lukte bedre. Dette sammen med den delte leppen blottlegger luktreseptorene som registrerer luktmolekyler og bringer informasjonen videre til hjernen. Den fuktige overflaten øker evnen til å registrere dufter, og kan sammenlignes med hundens våte nese.

Kaniner kommuniserer mye via lukt. Hver kanin produserer lukter som kalles feromoner i urinen og duftkjertler som finnes under haken og på siden av kjønnsorganene. Denne duften brukes for å informere om hvilket kjønn, alder, rang og fruktbarhet kaninen har. Første gang to kaniner møtes bruker luktesansen for å bli kjent og etablere rang.

Den sensitive nesen kan øyeblikket oppdage en fremmed lukt i sitt territorium og fastslå om det er en rivaliserende kanin eller et rovdyr. De skiller også mennesker etter lukten, og enkelte kaniner kan finne på å reagere aggressivt hvis eieren plutselig har på seg en skarp, fremmed lukt. Vær forsiktig med å bruke sterkt parfymerte produkter i nærheten av kaninene. Sterktluktende flis av furu har også vist å ha en skadelig effekt på kaninens luftveier.

Følelse

Værhårene som sitter rundt snuten og øynene utgjør en viktig del av kaninens berøringssans. Kaninene bruker dem til å føle seg frem i mørket eller vurdere avstander til objekter rundt dem. Værhårene er tykkere enn vanlige hår og er festet til spesielle hårsekker som har svært følsomme nerveceller.

Kroppen er også veldig følsom for berøring, og undersiden på magen er et sted kaniner vanligvis ikke liker å bli tatt på ettersom de er byttedyr. Villkaniner føler seg trygge i trange huleganger, og våre tamkaniner vil ofte roe seg ned hvis de pakkes forsiktig i et håndkle eller strykes varsomt langs sidene.