Snue og lungebetennelse er de vanligste åndedrettssykdommene. De forekommer på alle tider av året, men dyrene er spesielt utsatt på våren og senhøsten. Hos syke dyr påviser man ofte Pasteurella, men også stafylo- og streptokokker, og Bordetella bronchoseptica. Klima- og miljøfaktorer er ofte årsaken til en infeksjon, for eksempel trekk, høy luftfuktighet og for mye ammoniakk på grunn av dårlig ventilering. Virusinfeksjoner kan også antas å være delaktige i utviklingen av disse sykdommene, selvom det er lite kjent.

Pasteurella

Mange kaniner bærer organismen Pasteurella multocida i åndedrettsorganene uten å vise noe tegn til sykdom. Betegnelsen pasteurellose dekker en rekke kliniske tilfeller som all forårsakes av P. multocida. Det vanligste tilfelle forårsaket av pasteurella er det som kalles "snue", men er også påvist ved tilfeller av lungebetennelse, byller, rennende øyne, infeksjon i livmor/testikler, "wry neck" og iblant mastitt (jurbetennelse).

Snue

Smittsom (enzootisk) snue kan begynne som en vanlig katarralsk snue, som i beste fall går over i løpet av noen dager. Kommer andre påkjenninger eller infeksjoner i tillegg, vil den gå over til en mer kronisk form. Det finnes ingen ting som en enkel "forkjølelse" hos kaniner. Slimete utflod fra nesen som mange mennesker tilskriver forkjølelse er nesten uten unntak forårsaket av Pasteurella multocida i forbindelse med en annen bakterie kalt Bordetella bronchisepticum.

Tilstanden er ikke forbigående som en forkjølelse, men med permanent skadelig effekt på dyret. De tidlige tegnene som nysing og snørr bør skjelnes fra reaksjoner på støv eller vann i nesen. Vanligvis hvis nysing vedvarer, særlig hvis man oppdager sammenfiltret pels på innsiden av kaninens forlabber, kan man være sikker på at kaninen har snue. Snue er meget smittsomt, og hver gang en kanin nyser sprer smitten seg til omgivelsene. Mennesker kan også spre smitten ved at bakterien følger med på hender og klær, og smittefaren er stor på en utstilling med mindre man tar strenge forhåndsregler. Smitten kan også spres gjennom fysisk kontakt mellom kaninene, og via bur og utstyr.

Andre utslag av pasteurella kommer hovedsaklig på et senere stadie etter utbrudd av snue. Rask isolasjon av kaniner med snue er ekstremt viktig for å unngå videre smitte, spesielt i større kaninstaller. Snue kan behandles med diverse antibiotika, men som regel er virkningen midlertidig og et nytt utbrudd kan komme så snart kaninen blir utsatt for en påkjenning i større eller mindre grad. For de som har en enkelt kjælekanin kan behandling være et godt alternativ for å holde bakterien i sjakk, bare pass på å bruke en veterinær med god kjenneskap til kanin og medisinering av disse. For større oppdrettere er ikke behandling et godt alternativ da behandlingen ikke fjerner selve bakterien, men bare symptomene. Syke dyr bør derfor fjernes og isoleres straks og avlives hvis det ikke skjer forbedring innen noen dager.

Det viktigste for å hindre utbrudd av snue er å forebygge. God renslighet, bra ventilering og rask isolering hjelper til å forebygge sykdom. Ventilasjon er spesielt viktig for å hindre snue, siden både fuktighet og ammoniakk er involvert i spredningen av pasteurella. Ammoniakk produseres ved at bakterierer reagerer på urinstoff som utskilles i kaninens urin. Urinstoffer produseres av kaniner og andre dyr fra overskuddet av aminosyrer. Derfor vil et høyt proteininnhold i fôret øke mengden av urinstoffer som utskilles, noe som resulterer i at større mengder ammoniakk produseres.

Høyt innhold av ammoniakkgass i en kaninstall vil øke mottakeligheten til kaninene for snue og lungebetennelse. Ammoniakk kan føre til skader på det sensetive vevet i luftveiene, noe som gir bedre feste for P. multocida. Kaniner som står utendørs er mindre utsatt for sykdommer i luftveiene enn dyr som står inne i trangere staller.

Lungebetennelse

Hvis snuen forblir ubehandlet kan det utvikle seg til lungebetennelse. Lungebetennelse er betennelse i lungevevet og resulterer i redusert oksygenopptak av blodet. Det fører også til vekttap, stri pels og generelt stakkarslige kaniner. Hos kaniner med manglende pigment i øynene som hos hvit r.ø. kan man se en forandring av øyenfargen fra sterk rød til blålig lyserosa. Leppene kan også få en blålig tone og dette forårsakes av oksygenmangel. Et annet tegn på lungebetennelse kan være plutselig død hos redeunger eller hunner hvis de har vært utsatt for påkjenninger som flytting, parring e.l.

Ved slike tilfeller er ofte lungebetennelse påvist ved obduksjon; lungevevet eller deler av dette har forandret farge fra rosa til blårød aktig (leverfarget). Ofte kan det også finnes væske i brysthulrommet, alt dette tyder på lungebetennelse. I noen tilfeller er andre bakterier involvert, men de aller fleste tilfellene av lungebetennelse er forårsaket av Pasteurella multocida. Behandling er den samme som ved snue, men lykkes mer sjeldent og faren for nye utbrudd er stor