![]() |
||||
|
|
||||
Andre lidelser |
||||
Årsakene til dette kan være flere, men ofte bakterieinfeksjon (Staphylococcus aureus eller Pasteurella multocida) eller ytre faktorer. Miljøfaktorer som trekk, dårlig ventilasjon og støv kan ofte resultere i rennende øyne, og symptomene vil forsvinne når dette forbedres. Ved bakterieinfeksjoner kan dette lett behandles med øyesalve (kloramfenikol) på et tidlig stadium. Hvis infeksjonen vedvarer eller kommer tilbake kan det være snakk om tette tårekanaler. Dette kan behandles ved at veterinær "spyler opp" tårekanalen under narkose. Vær obs på at rennende øyne også er et symptom på tannproblemer, og dette bør være det første som sjekkes. Raser med utpreget kraftig hode som f.eks. fransk vedder er oftere utsatt enn andre, dette må derfor vurderes når det gjelder arvelighet.
Tannfeil Forvokste tenner er hovedsaklig en arvelig feil og skyldes feil tannstilling. Dessverre er det ikke et altfor uvanlig problem og skyldes først og fremst uvettig avl på kjælekaniner og er derfor mest utbredt hos dvergrasene. Dyr med arvelig tannfeil skal ikke brukes i avlen, og foreldrene bør også tas ut av avl. Forvokste tenner kan også komme av skade, ved at tennene er forskyvet ved f.eks. et fall eller biting i netting. Kjøper man en unge med tannfeil av en oppdretter bør oppdretter underettes straks slik at foreldredyrene kan tas ut av avl. Problemer med tennene er ikke alltid så lett å oppdage. Symptomer er hovedsaklig at kaninen spiser dårligere enn før og taper seg, samt rennende øyne. Ved slike symptomer bør alltid tennene være det første som kontrolleres. Enkelte ganger er problemet de bakre jekslene som slites feil, noe som er vanskeligere å sjekke, men de vil føles skarpe. Behandling av tannfeil er hovedsaklig kun aktuelt for kjælekaniner. Kaninen må da regelmessig til veterinær for å kutte, slipe eller klippe ned tennene. Småskader på fortennene ved at de f.eks. har skallet av litt i kanten behøver normalt ikke behandling siden det ordner seg selv raskt. Det er allikevel viktig å følge nøye med for å sørge for at tennene vokser ut korrekt, og evnt. besøke veterinær for å slipe tennene jevnt oppe og nede.
Varmestress Kaninen har ingen svettekjertler slik som mennesker og ved høy temperatur vil kaninen raskt få heteslag. Høydrektige hunner er ekstra utsatt. Ved sommertemperaturer på 30-32 oC vil kroppstemperaturen til kaninen raskt gå opp til 43 oC eller mer og kaninen risikerer å dø når den nærmer seg 45 oC. Ved heteslag vil kaninen bli sløv og ligge rett ut, og pusten går ekstremt fort. Ved ekstra alvorlige tilfeller vil kaninen ligge med hode bakover med åpen munn og hive etter pusten. Det absolutt viktigste er å forebygge varmestress. Utekaniner bør alltid stå i skygge og man må sørge for at kaniner i beitebur vil ha skygge hele dagen siden solen forflytter seg. Kaniner som står innendørs kan lett bli overopphetet siden ventilasjonen ofte er dårligere enn i friluft. God ventilasjon er viktig, og åpning av vinduer og bruk av vifter kan hjelpe på de varmeste dagene. Friskt vann må være tilgjengelig hele tiden og skift gjerne ut til kaldt vann noen ganger om dagen siden kaniner vil drikke mindre lunkent vann, og det kalde vannet hjelper med å holde kroppstemperaturen nede. Andre tips er å dekke buråpningen med fuktige håndklær eller legge inn frossne vannflasker. Hvis skaden allerede er gjort må kaninen kjøles ned raskest mulig! Sett den i en balje med kaldt vann (ikke for kaldt) og dekk den med våte, kalde håndklær. På et tidligere stadiet hjelper det som regel å sette kaninen på en kjølig plass og fukte ørene med kaldt vann.
Infeksjon rundt kjønnsåpningen Denne tilstanden blir ofte forvekslet med kaninsyfilis og kan være vanskelig å skille uten bruk av mikroskop. Kjønnet får sprekker og blir rødt, og vanligvis ha en sterk eim av urin. Rundt kjønnsåpningen kan det være fuktig og ved kroniske tilfeller kan håret falle av. Området kan bli infisert av bakterier og utvikle seg til veldig betent og illeluktende. Hunner er oftere utsatt enn hanner. Årsaken er hovedsaklig inkontinens eller dårlig renhold av bur. Enkelte voksne kaniner kan ha problemer med inkontinens og drypper stadig urin som gjør område fuktig og mer mottakelig for bakterier. Inkontinens kan skyldes flere ting. Våte, møkkete bur er den andre årsaken, og rene bur med tørt bunnstrø er forebyggene. Behandling med antibiotika salve er effektivt, men problemet kan lett komme igjen hvis årsaken ikke forbedres.
Byller Oftest kuler i huden som er fylt med væske. Byller kan ofte være forårsaket av bakterien Pasteurella multocida, som kommer seg inn i sårene. Behandlingen involverer å snitte byllen for å drenere bort verk og væske samt behandling med et bredspektret antibiotikum. Det er viktig at alle sår gror innenfra og ut, og god rensligheten rundt såret er viktig.
Wry neck (Forvridd nakke) Denne lidelsen involverer karakteristisk vridning av hode. Årsaker kan være mellomørebetennelse grunnet Pasteurella multocida, parasittenEncephalitozoon cuniculi eller fysisk skade. Infeksjon eller skade på mellomøret påvirker balansen til kaninen og fører til at kaninen mister balansen og skakker på hode, faller over på den ene siden, går i ring eller at øynene beveges raskt fra side til side. Behandling er vanskelig og i nesten alle tilfeller av vellykket behandling vil lidelsen komme tilbake.
Lammelser Lammelser og skader i ryggen kan skyldes flere ting. Enkelte tilfeller er kjent hvor kaninen har sterkt fylt blære, og dette fører til ustø gange og lammelser i bakbena. Andre dyr f.eks. hunder kan lett knekke ryggen på en kanin, uvettig og ukyndig håndtering kan også være årsaken. Infeksjoner, svulster og forgiftninger sies også å kunne forårsake forskjellige typer lammelser. Medfødt bakbenslammelse (Spay leg) kan sees hos ellers friske kaniner. Bakbena ligger da ut til siden på en froske-lignende måte.
Labbesår Dette er en typisk mistrivsels- eller følgelsesymptom ved andre lidelser. Netting bunn med for tynne tråder og stor avstand fører ofte til dette. I bur med fast bunn kan fuktig og urent strø føre til sår. Sårene kan i noen tilfeller bli betente eller få stafylokokkinfeksjon. Dyr som tramper mye med bakbena er også utsatt. Rex er ofte utsatt for labbesår, muligens pga. at den også har kortere og mindre pels under labbene. Forebyggende tiltak er jevnlig rengjøring, og store kaninraser bør ikke holdes på nettingbunn.
Bittskader/sår Sårene kan behandles med pyrisept og bacimycinpulver. Ved infeksjoner eller Pasteurella kan store verkebyller forekomme, og vil forårsake store arrdannelser.
Myxomatose Dette er en farlig virussykdom hos kaniner, men eksisterer heldigvis ikke i Norge. Det har derimot vært flere tilfeller i både Danmark og Sverige og sammen med RVHD hovedgrunnen til de strenge importreglene.Viruset overføres fra villkaniner via mygg og fluer eller direkte kontakt med smittebærene dyr/mennesker eller objekter. Det finnes to varianter av sykdommen; en akutt og rasktdrepende og en mer langtids kronisk type. Den akutte varianten kommer raskt på og man merker sjelden symptomer, annet enn døde kaniner. Svake symptomer som røde øyne og liten matlyst et par dager før kaninen dør kan iblant sees, og den vil vanligvis ha en kroppstemperatur på 40-41 oC. Ved den kroniske varianten vil øyelokk, lepper, ansikt og noen ganger ører svulme opp enormt. Hovne byller på de samme stedene er også vanlig. Andre symptomer som tyder på myxomatose er hovent kjønn hos hunner og scrotum og forhud hos hanner sammen med hovne øyelokk. Årstiden har mye å si, og utbrudd er vanligst på sensommer og høst når myggplagen er som verst. Siden dette er et virus finnes ingen behandling, men vaksiner blir brukt i noen land i Europa. Berørte kaniner må avlives straks og bør brennes eller begraves for å hindre videre smitte. Ved mistanke om myxomatose må distriktsveterinær kontaktes og den døde kaninen sendes inn til Norges veterinærhøgskole.
|
||||