Lidelser knyttet til fordøyelsen er de vanligste helseproblemene hos kaniner. Enteritter er betennelsestilstander i tarmen. Flere typer f.eks. mucoid (slimet), katarralsk (vandig), nekrotiserende (nekros=død) og hemorragisk (blodig) enteritt.

Koksidiose

Det er to typer av koksidiose; en som går på tarmer og en som går på leveren. Tarmkoksidiose opptrer oftest hos dyr fra 5-10 ukers alder, men kan også forekomme så tidlig som hos 10 dager gamle dyr. Symptomer er vandig og slimet avføring, kaninen beveger seg ofte apatisk med krum rygg og høy dødelighet kan forekomme.

Koksidiose er grunnet en protozoa parasitt som invaderer epitelcellene i enten gallen eller tarmene, avhengig av hvilken art av Eimeria som er involvert (det finnes 10 forskjellige arter koksidier av slekten Eimeria). Koksidier kan forekomme uten at de er den sykdomsfremkallende årsaken. Diagnosen må stilles ved påvisning av koksidier under mikroskopet, sammen med symptomer.

Dyr som fremdeles drikker kan behandles med sulfonamidler eller Amprolsol vet. Svært syke dyr bør isoleres og avlives. Forebygging er viktigst, og består av vask og desinfeksjon av bur, rom og utstyr før nye dyr settes inn. Vann og fôr må opp fra gulvet, og burene bør renses ofte. Yngre dyr bør skilles fra de eldre, da smitten ofte kommer fra de eldste dyrene.

Bakteriell enteritt

Enteritt er en innviklet sykdom som sees oftest hos 4-8 uker gamle redeunger, men kan ramme kaniner av alle aldre. Symptomene er alvorlig diaré, dehydrering, redusert matinntak og stri pels. Angrepne kaniner dør raskt og vanligvis innen 12 til 24 timer. Årsaken er forskjellige bakterier (f.eks. Clostridium perfringens, C. spiroforme, Escherichia coli) som blomstrer opp og skaper ubalanse i tarmfloraen.

Den raske oppformeringen av sykdomsbakterier produserer gifter som går over i blodet, og i mange tilfeller er det giftene som er den direkte dødsårsaken. I mange av tilfellene er det observert en mørk rødlig blindtarmsavføring (cecum), grunnet blødning. Obduksjon viser en forstørret cecum og noen ganger forstørret tynntarm, mens tykktarmen hovedsaklig er tom.

Enteritt er bevist hyppigere når kaninene fôres med høyenergi fôr og lite fiber, enn når dietten hovedsaklig består av fiber. Fôr med mye stivelse fra korn kan forårsake at tarmen blir overfylt med karbohydrater. Dette resulterer i større produksjon av glukose, noe som bakterien C. spiroforme er avhengig av til produksjon av giftstoffer.

Behandling av enteritt er vanskelig og er ofte for sent for dyrene som allerede er rammet. For å unngå smitte til andre dyr, tar man bort alt kraftfôr og lar de kun få godt høy i noen dager (1-3). Friskt vann må alltid være tilgjengelig og det kan hjelpe noe med elektrolytter i drikkevannet. Den utløsende faktoren er ofte fôringsbetinget f.eks. for raske fôrskifter, dårlig fôr, for lite fiber/for mye karbohydrater eller stress som utløser ubalansen i tarmfloraen. Det er derfor viktig å forebygge ved å ha gode fôringsrutiner (fri tilgang til høy) og en god diett samt myke overganger ved fôrskifter.

Mukoid enteritt

De klassiske tegnene på mukoid enteritt er geléaktig avføring og slim hos den syke kaninen. Kaninen kan drikke store mengder vann, ha liten matlyst og taper seg kraftig over en kort periode. Temperaturen er høyere enn normalt og kaninenen kan skjære tenner i smerte. Et annet tegn er hvis man løfter kaninen og "rister" den forsiktig er lyden lik den når man rister en vannflaske. Det finnes ingen effektiv behandling for mukoid enteritt siden det sjelden oppdages i tide. Behandling og forebygging på samme måte som bakteriell enteritt. Skifte til en mer fiberrik diett og grovere høy kan være gunstig.

En obduksjon viser vanligvis en forstoppelse i fordøyelseskanalen, hovedsaklig der blindtarmen møter tynntarmen, men kan også finnes i blindtarmen eller hvor som helst langst tynntarmen. Selve årsaken til sykdommen er ikke kjent, men det virker som fordøyelsessystemet slutter å fungere som normalt. Forstoppelsen kan være et resultat av for lite vanninntak eller noe som fører til at for mye vann blir sugd ut, som fører til at avføringen klumper seg og lager en forstoppelse. Kaniner som ikke får tilstrekkelig med vann ser ut til å ha en hyppigere forekomst av mukoid enteritt. Det er ikke kjent om det er forstoppelsen som fører til funksjonsfeilen i fordøyelsen, eller om det er funksjonsfeilen som fører til forstoppelsen.

En annen teori er størrelsen på fibrene i kanins diett. Noen forskere er overbevist om at fimalte fibre i fôret gir høyere forekomster av mukoid enteritt enn fôr med større fiberpartikler. Årsaken er at de finere partiklene føres tilbake til blindtarmen og legger forholdene til rette for forstoppelse, mens de større partiklene går gjennom fordøyelseskanalen og kommer ut som normal avføring.

Tympani/Trommesyke

Dette opptrer oftest i forbindelse med fôring av gjærende fôr. Dette fører til gassdannelse i tarmen. Kan også oppstå ved fôrskifte og stress. Symptomer er utspilt mage, lammelse i tarmen (forstoppelse) og åndenød. Rask død. Forebygging ved å unngå mye fôring med gjærende fôr f.eks. nytt gress, ung kløver, frossent fôr, kål, roer, bønner, ferskt brød m.m. Slikt fôr bør kun gis i små mengder og med gradvis tilvenning. Gress fra gressklipper må ikke gis til kaniner da det gjærer raskt.

Forstoppelse

Dette kan oppstå av forskjellige grunner og flere faktorer. Årsaken er vanligvis fôringen, enten ved dårlig fôr, for tørt, overspising eller mangel på drikkevann. Hårballer pga røyting  kan også skape problemer. Kaninen har ingen avføring og sitter å presser. Noen ganger kan man kjenne at blind- eller tykktarmen er full gjennom bukveggen.

Kaninen bør få flytende parafin eller ricinusolje (2-4 ml), samtidig som man masserer bukveggen. Dette må noen ganger gjentas i flere dager. Dyrene bør også få komme ut av buret å få rørt på seg. Forøvrig må man fjerne alt fôr, gi mye friskt vann og fôre veldig lett med litt høy, ristet brød, havre o.l før man går forsiktig over til vanlig fôring.

Ernæringsbetingede lidelser

Kaniner kan bli syke ved mangel på vitaminer og mineraler. Ved mangel på E, D og A-vitamin kan dette føre til fruktbarhetsproblemer, små kull o.l. C-vitamin syntetiserer kaninen i leveren, og B-vitaminene dekkes gjerne ved at kaninen spiser endel av nattavføringen som er rik på dette. Ved mangel på D-vitamin eller fosfor og kalsium i fôret, kan kaniner få rakitt. Forøvrig har kaniner behov for de vanlige mikromineralene, selv om resirkuleringen av avføringen gir god utnyttelse av det som finnes i fôret.

Ved vanlig allsidig fôring, og uten å kreve høy ytelse av kaninene, vil man neppe komme bort i mangelsituasjoner.

Kaniner er ømfintlige for overdosering av D-vitamin. Ved alvorlig overdosering kan dyrene blir syke, og i noen tilfeller død. Vanligvis er en mer kronisk overdosering tilfelle. Dette vil ikke gi noen symptomer hos det levende dyret, men under obduksjon vil man finne nyrefolkalkniner og forkalkninger i hovedpulsåren.