Livmor- og testikkelbetennelse

Dette er problemer med forplantningsorganene som kan være forårsaket av Pasteurella multocida. Begge disse tilstandene er oftere dokumentert i større kaninstaller med dårlig hygiene og ventilasjon som dermed har flere tilfeller av snue. Selvom det er flere ting som kan redusere fruktbarhet, bør livmorsbetennelse tas i betrakning hvis man har en hunn som er brunstig og lar seg parre, men ikke blir drektig etter flere forsøk.

Hunner som får livmorsbetennelse grunnet P. multocida kan hovedsaklig ha bli smittet på to måter: bakteriene kommer inn i livmoren i forbindelse med fødsel (grunnet uhygeniske forhold) eller gjennom sæd fra hanner med infiserte testikler. Livmorsbetennelse kan diagnostiseres ved observasjon av gulhvitt utflod fra hunnens kjønnsåpning, men livmorsbetennelse kan likevel være tilstede uten tydelige symptomer.

Testikkelbetennelse hos hannkaniner er sjeldent. Symptomer kan være at den ene eller begge testiklene blir forstørret og enkelte tilfeller varme å ta på. Ved langvarige tilfeller av betennelse kan det også dannes kuler i testiklene.

Kaninen kan vise generelle symptomer på sykdom som slapphet, liten matlyst og vekttap i tillegg til ufruktbarhet. Kroppstemperaturen kan i noen tilfeller være over normalt 39 oC, men ved langvarig infeksjon har temperaturen normalt senket seg igjen. Den eneste praktiske behandlingen er å fjerne livmor eller testikler. Hos kjælekaniner kan man forebygge slike tilfeller ved å kastrere.

Jurbetennelse

Skyldes ofte en stafylokokkinfeksjon. Melkekjertlene hovner opp og blir røde. Det er smertefullt for kaninhunnen og hun vil ikke die ungene. Hunner med unger som mister matlysten bør alltid sjekkes for jurbetennelse. Hvis man er usikker på om pattene er hovne kan man sjekke kroppstemperaturen som da vil være over normalt. Behandling med antibiotika på et tidlig stadiet er vanligvis vellykket, og hunnen kan fortsette å die ungene.

Hvis tilstanden går for lenge ubehandlet vil melkekjertlene bli harde og blåaktige, ungene dør og i noen tilfeller også hunnen. Flytt aldri ungene over til en annen hunn da de kan føre med seg smitte og gi den nye hunnen jurbetennelse også. Hunner som har hatt jurbetennelse bør vurderes å tas ut av avlen. Det viktigste er å forebygge ved god rengjøring av bur og redekasser.

Kannibalisme

Årsaken til at hunner spiser ungene sine er ofte feil stell; mangel på vann, dårlig fôr, stress (flytting, fremmede elementer og mennesker). Nervøse hunner har en større tendens til å spise ungene sine enn andre, så gemytt er en viktig faktor. Morsinstinkt og evnen til å ta seg av ungene er også arvelig, og man bør vurdere nøye å ta hunnen ut av avlen hvis man ikke finner en åpenbar grunn til kannabalismen.

Noen ganger kan man finne nyfødte unger som er spist på ved hodet eller magen (dette gjelder særlig førstegangsfødene hunner). Årsaken her kan være uforsiktighet og uvitenhet, og hunnen har kanskje forsøkt å hjelpe ut en unge som satt fast, eller vært uheldig når hun tygget over navlestrengen. Førstegangsfødene hunner som "roter" bort kullet er ikke helt uvanlig, men skjer dette også ved neste kull må hunnen tas ut av avlen.

Forebygging er selvsagt det viktigste; Vær nøye på å bruke gode avlshunner i avlen og luk bort de dårlige, sørg for fri tilgang på friskt vann under hele drektigheten og særlig rett før fødselen, bruk godt fôr og fri tilgang til høy, omgivelsene bør være rolige og hold fremmede mennesker og andre stressfaktorer unna.

Vanskelig fødsel (Dystocia)

Fødslene går vanligvis problemfritt hos kaniner og vanskelige fødsler er sjeldent et problem. Kaninunger fødes med enten hode eller baken først så setefødsel er ikke noe problem. Allikevel forekommer vanskelige fødsler hovedsaklig hos hunner med bare en eller to fostre i livmoren. Fostrene er uvanlig store og hunnen er ikke i stand til å få dem gjennom fødselskanalen. Fødselen forsinkes og i de fleste tilfellene dør ungene og i blant også hunnen. Normalt vil hunnen føde den/de dødfødte ungene på overtid (opp til en uke).

Behandlingen varierer ettersom hvor alvorlig tilstanden er. Fødselsfremkallene midler (oxytocin) er blitt brukt med hell og fostrene vil komme ut gjennom fødselskanalen med mindre de sitter fast. I enkelte kaninhold er det vanlig rutine å sette sprøyter med oxytocin på hunner man vet er drektige på 32 til 33 dagen av drektigheten. Resultatet er ofte et levende kull, med unntak av tilfeller med alvorlige fødselsproblemer. Hvis fostrene sitter fast er eneste mulighet å ta keisersnitt. Hunner med fødselsproblemer bør ikke brukes mer i avl.

Døde fostre/sterilitet

Ved siden av de ovenfornevnte bakterielle årsaker kan livmorsbetennelse, døde fostre og sterilitet også skylde infeksjon med Listeria monocytogenes. Vitaminmangel, særlig på vitamin A, kan føre til sterilitet, sammen med mangel på ulike mikro mineraler.

Kaninsyfilis

Er en ganske godartet infeksjon av Treponema cuniculi, og overføres oftest under parring. Smitten forårsaker ikke sykdom hos andre dyr eller mennesker. Vanlige symptomer er betennelser i huden på de ytre kjønnsorganene hos begge kjønn. Enkelte ganger kan man også se verkebyller på øyelokkene. Kaninsyfilis er en av de få tilstandene hos kanin hvor man kan behandle med penicillin.

Melkefeber (Hypokalsemi)

Moren er slapp og ungene er sultne. Dårlig miljø og ernæring har sterk innflytelse på utviklingen av denne tilstanden.