Indre parasitter
Blindtarmsorm
Kaniner er ofte infisert av dette (Passalurus ambiguus) uten at dette gir noen som helst symptomer. Ormene er rundt 1 cm og hvite, på samme måte som barneorm. Blindtarmsormen gjør liten skade, men kan blomstre opp hvis kaninen blir svekket av andre årsaker. Eggene til ormen føres ut med avføringen og iblant sees selve ormen på fersk kuler. Synes lett i blindtarmen på avlivede kaniner, som små hvite tråder som beveger på seg.
Eggene i avføringen kan bli luftbåren når den tørkes og kan slik smitte mat og vann. Overføringen av parasitten skjer gjennom munn ved at kaninen intar mat eller vann som er smittet. Behandling er enkel med vanlige markkurer beregnet på dyr, ta kontakt med veterinær for dosering og behandling.
Tarmparasitter/orm
Både bendelorm og andre innvollsormer er kjent hos kaniner. Dette er svært sjelden ved kaninhold innendørs. Symtomer er synlige ormer i avføringen og/eller at kaninen taper seg.
Gallegangskoksidier
Infeksjon av denne parasitten behøver ikke forårsake noen stor dødelighet, men kan føre til dårlig vekst i 8-12 ukers alderen. Ved obduksjon finner man hvite knuter i leveren.
Encephalitozoon cuniculi
IEn parasitt som kan føre til en rekke sykdommer hos kanin, særlig forstyrrelser i nervesystemet som gir synlige symptomer som anfall, kramper eller delvis lammelser. Vanligvis ser man ingen symptomer på at kaninen er smittet med E. cuniculi, men ved obduksjon ser man at leveren har fordypninger og i noen tilfeller er den krympet. Parasitten angriper også hjernen og gir utslag i nevrologiske signaler. Smitten går gjennom urinen til kaninen. Lite er kjent om parasitten og det finnes ingen behandling.
Ytre parasitter
Pelsmidd
Et vanlig problem særlig på våren og forårsaker sjeldent noe problem hos kaninene. Det finnes hovedsaklig to typer pelsmidd, og de oppdages som små, gråaktige, jevnstore flassflak som såvidt beveger seg. Den største arten heter Listrophorus gibbus og lever av hudskjell og holder til på selve hårstråene. Denne typen er den aller vanligste og er helt ufarlig. Behandling er ikke nødvendig sålenge ikke kaninen er plaget, men overfølsomme eller sterkt angrepne dyr mør behandles.
Den andre arten heter Cheyletiella parasitivorax og lever nede i hårsekken rundt hårrøttene. Det er som regel denne typen som gir symtomer som kløe, flass og håravfall, særlig på nakke, rygg og bak og må behandles. Cheyletiella kan også gå over på mennesker, men gir sjeldent reaksjoner og overlever kun i kort tid.
Midd er veldig smittsomt og har man flere dyr bør alle behandles for å bli kvitt problemet. Smitten skjer ved direkte kontakt mellomkaninene eller indirekte fra en smittebærer som et annet dyr, menneske eller gjenstander og bur. Omgivelsene bør derfor også rengjøres nøye for å hindre tilbakefall.
Behandling er enkel med injekson eller hudråper med f.eks. Ivomec eller ExSpot, hør med veterinær for resept og behandlingsmetode
Øremidd
Ikke et uvanlig problem, og skyldes parasitten Psoroptes cuniculi. Den setter seg i de ytre ørekanalene og fører til at øre produserer en brunlig væske som blir skorper. Kaninen rister på hode og klør seg med labbene noe som igjen kan føre med seg bakterier i sårene og lede til infeksjon. Et alvorlig angrep av øremidd kan føre til at kaninen taper seg og blir mindre fruktbar.
Midden oppdages lett ved en nøye inspeksjon av øregangen, og behandles effektivt med midler som skrives ut av veterinær f.eks. Ivomec. Øremidd er veldig smittsomt så en behandling av alle dyrene vil hindre nye utbrudd.
Hodemidd
To arter: Sarcoptes cuniculi og Notoedres cuniculi. Hovedsaklig hodet som angripes, men også labber og andre andre kroppsdeler. Grå fettaktige skorper, hårløse steder og typiske ringer rundt øynene (briller). Ungdyr som ikke behandles kan dø. Samme behandling som ved øreskabb. Rom der det har gått smittede kaniner er smittefrie når de har stått tomme i 5-6 uker.
Lopper
Disse behøver blod for å formere seg, og har ofte kaninreder som boplass. Kan være en belastning for ungdyr. Loppene kan overføre sykdommer mellom dyr f.eks. Tularemi og stafylekokkinfeksjoner. Loppene kan også gå på andre dyr, bl.a. gris kan smittes av Aujetszky's sykdom