Historien bak tamkaninen er lite kjent, men man regner med at kaninen stammer fra den iberiske halvøy som omfatter Spania og Portugal. Kaninene ble antageligvis oppdaget av føniske seilere 3000 f.Kr.

De første nedskrevne bevis på kaniner i fangenskap var i tidlig romersk tid. Kaninene ble holdt i lukkede innhegninger kalt leporarier, og brukt som mat til romerske soldater. Kaninhagene kunne være over 4 km i omkrets, og hadde høye gjerder for å beskytte kaninene mot rovdyr.

Slike kaninhager fra middelalderen er funnet både i Belgia, Storbritannia og Tyskland.  Øyer ble også brukt, slik at de ikke trengte å gjerde de inn. Da kaninholderne ble lei, eller ikke trengte mer mat, ble kaninene oftest sluppet fri. De fleste ble spist av rovdyr, men noen klarte seg og ble ville. Tyskerne holdt kaniner allerede på 1100 tallet, men frittlevende dyr ble ikke beskrevet før i 1423. Storbritannia fikk antageligvis sine første kaniner i 1135, og ble senere satt ut på mange øyer.

Den virkelige domestiseringen av kaninen begynte sannsynligvis i klostre på begynnelsen av 1600-tallet, hvor man begynte med selektiv avl på egenskaper som størrelse og farge. Innen 1700-tallet fantes allerede kaninen i flere fargevarianter; ensfarget svart, brun, blå, gul, hvit rødøyd (albino) og tegningene sølv og hollender. Frem til 1850 ble flere farger avlet frem sammen med langhårsstrukturen angora.

Det finnes beskrivelser på at kaniner ble holdt som kjæledyr av adelen under middelalderen, men den fikk for alvor en rolle som kjæledyr under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Da flyttet mange mennesker vekk fra gårdene og inn i byene. Kaninene ble et ettertraktet kjæledyr for middelklassen, fordi den ga byfolk en følelse av å være knyttet til landsbygda.

Kaniner i moderne tid

På 1900-tallet ble kaninavl en populær hobby. Flere raser ble utviklet og pelsindustrien eksploderte i 1920, mye på grunn av den nye rasen rex. Les mer om rexens historie her.

Under første og andre verdenskrig ble det oppmuntret til å avle frem kaniner for å kunne fø seg selv, og mange familier holdt kaniner. Da matmangelen forsvant etter andre verdenskrig ble det mindre populært å holde kaniner til mat, men kaninen er fortsatt et nyttig produksjonsdyr, særlig i fattige land med begrensede ressurser.

I dag er kaninen et av de mest populære kjæledyrene verden over, og finnes i et hundretalls raser og varianter.

Kilder: Rabbit Production av McNitt, Patton, Lukefahr, Cheeke. Rabbit World View. Kaniner av John Unsgård